Over mange år har myndighetene i New York i relativ stillhet deaktivert flesteparten av knappene ved fotgjengeroverfelt i byen. Ifølge deres observasjoner så fungerer databaserte intervaller nesten alltid bedre. Innen 2004 var færre enn 750 av totalt 3250 slike knapper fremdeles i drift. Likevel fjernet ikke byrådet de deaktiverte knappene, noe som førte til at fotgjengere ofte forsøkte å trykke på dem – helt forgjeves!

I begynnelsen lot man knappene stå for å spare penger. Men så viste det seg at selv frakoblede knapper hadde en nytteeffekt. Fotgjengere som trykker på knappen ved overgangsfelt, venter oftere på grønn mann før de krysser veien, ifølge Tal Oron-Gilad ved Ben-Gurion University of the Negev i Israel. Hun har studert fotgjengeratferd ved overgangsfelt og bemerker at folk er mer tilbøyelige til å følge et system som ser ut til å ta hensyn til fotgjengerens samhandling med systemet.

Frakoblede knapper fører til en placeboeffekt av denne typen fordi folk liker å ha en følelse av kontroll over systemene de bruker, sier Eytan Adar, ekspert på samhandling mellom datamaskiner og mennesker ved University of Michigan i Ann Arbor i USA. Dr. Adar bemerker at studentene hans ofte designer programvare med en «Lagre»-knapp som kan klikkes, selv om denne ikke har noen funksjon annet enn å berolige de brukerne som ikke er klar over at tastetrykkene deres uansett lagres automatisk. Dette kan vi tenke på som et uskyldig bedrag ment å redusere synligheten av det faktum at maskiner er kalde og kalkulerende av natur, sier han.

Dette er altså én måte å se ting på. Men hva gjelder fotgjengeroverganger kan disse placebo-knappene også ha en mørk side: Ralf Risser, sjef i FACTUM, som er et wiensk institutt for studering av psykologiske faktorer i trafikksystemer, er av den oppfatning at fotgjengernes kjennskap til at disse knappene ikke fungerer – og medfølgende irritasjon over å bli lurt – nå oppveier fordelene.

Over mange år har myndighetene i New York i relativ stillhet deaktivert flesteparten av knappene ved fotgjengeroverfelt i byen. Ifølge deres observasjoner så fungerer databaserte intervaller nesten alltid bedre. Innen 2004 var færre enn 750 av totalt 3250 slike knapper fremdeles i drift. Likevel fjernet ikke byrådet de deaktiverte knappene, noe som førte til at fotgjengere ofte forsøkte å trykke på dem – helt forgjeves!

I begynnelsen lot man knappene stå for å spare penger. Men så viste det seg at selv frakoblede knapper hadde en nytteeffekt. Fotgjengere som trykker på knappen ved overgangsfelt, venter oftere på grønn mann før de krysser veien, ifølge Tal Oron-Gilad ved Ben-Gurion University of the Negev i Israel. Hun har studert fotgjengeratferd ved overgangsfelt og bemerker at folk er mer tilbøyelige til å følge et system som ser ut til å ta hensyn til fotgjengerens samhandling med systemet.

Frakoblede knapper fører til en placeboeffekt av denne typen fordi folk liker å ha en følelse av kontroll over systemene de bruker, sier Eytan Adar, ekspert på samhandling mellom datamaskiner og mennesker ved University of Michigan i Ann Arbor i USA. Dr. Adar bemerker at studentene hans ofte designer programvare med en «Lagre»-knapp som kan klikkes, selv om denne ikke har noen funksjon annet enn å berolige de brukerne som ikke er klar over at tastetrykkene deres uansett lagres automatisk. Dette kan vi tenke på som et uskyldig bedrag ment å redusere synligheten av det faktum at maskiner er kalde og kalkulerende av natur, sier han.

Dette er altså én måte å se ting på. Men hva gjelder fotgjengeroverganger kan disse placebo-knappene også ha en mørk side: Ralf Risser, sjef i FACTUM, som er et wiensk institutt for studering av psykologiske faktorer i trafikksystemer, er av den oppfatning at fotgjengernes kjennskap til at disse knappene ikke fungerer – og medfølgende irritasjon over å bli lurt – nå oppveier fordelene.

I løpet av mange år, og uten å gjøre noe vesen av det, har myndighetene i New York deaktivert de fleste knappene som tidligere betjente trafikklysene ved byens gangfelt. De hadde bestemt at datastyrte tidsur nesten alltid fungerte bedre. Innen 2004 var færre enn 750 av 3250 slike knapper i funksjon. Imidlertid tok ikke byens myndigheter bort knappene for funksjonshemmede – noe som lokket utallige fingre til nytteløs trykking.

Til å begynne med overlevde knappene på grunn av kostnaden ved å fjerne dem. Men det viste seg at selv uvirksomme knapper hadde en funksjon. Fotgjengere som trykker på en knapp er mindre tilbøyelige til å krysse gaten før den grønne mannen viser seg, sier Tal Oron-Gilad ved Ben-Gurion-universitetet i Negev, Israel. Etter å ha studert adferd ved fotgjengeroverganger, påpeker hun at mennesker har lettere for å adlyde et system som gir seg ut for å ta hensyn til innmating.

Uvirksomme knapper produserer placebo-effekter av denne typen fordi mennesker liker følelsen av å ha kontroll over systemer de bruker, sier Eytan Adar, ekspert i menneske–maskin-interaksjon ved University of Michigan i Ann Arbour. Dr. Adar påpeker at studentene hans vanligvis designer programvare som har en klikkbar «lagre»-knapp som ikke har noen annen rolle en å berolige de brukerne som ikke er klar over at tastetrykkene deres lagres automatisk uansett. – Tenk på det, sier han, som et snev av velvillig bedrageri for å ta til motmæle mot den iboende kjøligheten i maskinenes verden.

Det er én måte å se det på, men i hvert fall ved en fotgjengerovergang kan placebo-knapper også ha en mørkere side. Ralf Risser, sjef for FACTUM, et institutt i Wien som studerer psykologiske faktorer i trafikksystemer, mener at fotgjengeres kjennskap til at de eksisterer, og den følgende ergrelsen over bedrageriet, nå veier mer enn fordelene.

Uten å lage noe stort oppstyr rundt det, har myndighetene i New York over flere år deaktivert de fleste av kontrollknappene som en gang opererte lysene for fotgjenger-overgangene i byen. De hadde funnet at elektroniske tidsbrytere nesten alltid fungerte bedre. I 2004 var færre enn 750 av 3250 slike knapper fremdeles funksjonelle. Byens regjering fjernet imidlertid ikke de uvirksomme knappene og inviterte talløse fingre til nytteløs trykking.

I begynnelsen overlevde knappene på grunn av kostnaden ved å fjerne dem. Det viste seg at selv de uvirksomme knappene hadde en hensikt. Fotgjengere som trykker på en knapp har mindre sannsynlighet for å krysse over før den grønne mannen vises, sier Tal Oron-Gilad ved Ben-Gurion universitetet i Negevørkenen i Israel. Etter å ha studert oppførsel ved kryss, peker hun på at folk lettere lystrer et system som har til hensikt å respektere dets input.

Uvirksomme knapper kan gi placeboeffekt av denne typen fordi folk liker følelsen av å ha kontroll over et system de bruker, sier Eytan Adar ved universitetet i Michigan, Ann Arbor, som er ekspert på samhandling menneske-datamaskin. Dr. Adar sier at hans studenter ofte designer programvare med en klikkbar "lagre"-knapp som har ikke har noen annen funksjon enn å berolige de brukerne som er uvitende om at tastetrykkene deres uansett blir lagret automatisk. Tenk på det som en slags vennligsinnet villedning for å motvirke den iboende kulden i maskinverdenen.

Det er ett synspunkt. Men, placebo-knapper kan også ha en mørkere side, i det minste ved veikryss. Ralf Risser, leder av FACTUM, et Wiener-institutt som forsker på psykologiske faktorer i trafikksystemer, antar at fotgjengeres bevissthet om deres eksistens samt konsekvente misnøye mot villedningen, nå oppveier fordelene.

I løpet av mange år, uten å ha noe bra på det, har myndighetene i New York deaktivert de fleste kontrollknappene som en gang drev fotgjengerlys i byen. Datastyrte timere, de hadde bestemt, jobbet nesten alltid bedre. I 2004 forblir færre enn 750 av 3 250 slike knapper funksjonelle. Byregeringen tok imidlertid ikke deaktiverte knappene vekk - vinket utallige fingre til ubrukelig pressing.

I utgangspunktet overlevde knappene på grunn av kostnadene ved å fjerne dem. Men det viste seg at selv inoperative knapper tjener en hensikt. Fotgjengere som trykker på en knapp, er mindre sannsynlig å krysse før den grønne mannen vises, sier Tal Oron-Gilad fra Ben-Gurion Universitetet i Negev, i Israel. Etter å ha studert atferd ved kryssinger, noterer hun at folk lettere adlyder et system som har til hensikt å respektere deres innspill.

Inoperative knapper gir placebo-effekter av denne typen fordi folk som et inntrykk av kontroll over systemer de bruker, sier Eytan Adar, en ekspert på menneskelig-datamaskin-interaksjon ved University of Michigan, Ann Arbor. Dr. Adar bemerker at elevene ofte designer programvare med en klikkbar "lagre" -knapp som ikke har annen rolle enn å berolige de brukerne som ikke er klar over at tastetrykkene deres blir lagret automatisk uansett. Tenk på det, sier han, som en berøring av velvillig bedrag for å motvirke maskinverdenens iboende kulde.

Det er en visning. Men i forbindelse med road crossings kan placebo-knappene også ha en mørkere side. Ralf Risser, leder av FACTUM, et wiensk institutt som studerer psykologiske faktorer i trafikksystemer, regner med at fotgjengerens bevissthet om deres eksistens, og følgelig opprør mot bedrageri, oppveier nå fordelene.

Over en periode på mange år, uten å lage noe oppstyr rundt det, fjernet myndighetene i New York de fleste kontrollknappene, som en gang driftet lysene i lyskrysset for byens fotgjengere. Dataprogrammerte tidtakere fungerte nesten alltid mye bedre, hadde de funnet ut. Innen 2004 var færre enn 750 av 3 250 slike knapper i funksjon.
Byrådet fjernet dog ikke de knappene som var ute av funksjon, noe som medførte utallige henders nytteløse og aggressive trykkinger på disse knappene.

I utgangspunktet, overlevde knappene som følge av kostnadene ved å fjerne dem. Men, det kan se ut til at selv ikke-fungerende knapper tjener en hensikt. “Fotgjengere som trykker på en slik knapp har lavere sannsynlighet for å krysse veien før den grønne mannen lyser”, sier Tal Oron-Gilad ved Universitetet Ben-Gurion i Negev, Israel. Etter å ha studert atferd ved lyskryss, skriver hun at personer enklere adlyder et system som angivelig følger deres innspill.

Knapper som er ute av funksjon medfører en sorts placebo-effekt, da mennesker liker å ha en opplevelse av kontroll over systemene de bruker, sier Eytan Adar, en ekspert på interaksjonen mellom mennesker og datamaskiner ved Universitetet i Michigan, i Ann Arbor. Doktor Adar skriver at hans studenter vanligvis designer programvare med en klikkbar “lagre”-knapp, som ikke har noen annen funksjon enn å bidra til at de brukerne, som ikke vet at hvert eneste tastaturtrykk blir lagret automatisk uansett, føler seg trygge. “Tenk på det”, sier han, “et snev av overlagt bedrageri som et motstykke til den ellers følelseskalde maskinverdenen”.

Det er én mening. Men, placebo-knapper kan også ha en mørkere side, i hvert fall i lyskryss. Ralf Risser, leder for FACTUM, et institutt i Wien som studerer psykologiske faktorer i trafikksystemer, regner med at ettersom fotgjengere blir klar over slike knappers eksistens, og opplever ergrelse over lureriet ved dem, vil det overgå fordelene.