Over mange år har myndighetene i New York i relativ stillhet deaktivert flesteparten av knappene ved fotgjengeroverfelt i byen. Ifølge deres observasjoner så fungerer databaserte intervaller nesten alltid bedre. Innen 2004 var færre enn 750 av totalt 3250 slike knapper fremdeles i drift. Likevel fjernet ikke byrådet de deaktiverte knappene, noe som førte til at fotgjengere ofte forsøkte å trykke på dem – helt forgjeves!

I begynnelsen lot man knappene stå for å spare penger. Men så viste det seg at selv frakoblede knapper hadde en nytteeffekt. Fotgjengere som trykker på knappen ved overgangsfelt, venter oftere på grønn mann før de krysser veien, ifølge Tal Oron-Gilad ved Ben-Gurion University of the Negev i Israel. Hun har studert fotgjengeratferd ved overgangsfelt og bemerker at folk er mer tilbøyelige til å følge et system som ser ut til å ta hensyn til fotgjengerens samhandling med systemet.

Frakoblede knapper fører til en placeboeffekt av denne typen fordi folk liker å ha en følelse av kontroll over systemene de bruker, sier Eytan Adar, ekspert på samhandling mellom datamaskiner og mennesker ved University of Michigan i Ann Arbor i USA. Dr. Adar bemerker at studentene hans ofte designer programvare med en «Lagre»-knapp som kan klikkes, selv om denne ikke har noen funksjon annet enn å berolige de brukerne som ikke er klar over at tastetrykkene deres uansett lagres automatisk. Dette kan vi tenke på som et uskyldig bedrag ment å redusere synligheten av det faktum at maskiner er kalde og kalkulerende av natur, sier han.

Dette er altså én måte å se ting på. Men hva gjelder fotgjengeroverganger kan disse placebo-knappene også ha en mørk side: Ralf Risser, sjef i FACTUM, som er et wiensk institutt for studering av psykologiske faktorer i trafikksystemer, er av den oppfatning at fotgjengernes kjennskap til at disse knappene ikke fungerer – og medfølgende irritasjon over å bli lurt – nå oppveier fordelene.